Hva leter du etter?

Laksen i Akerselva

Akerselva er igjen et smilebånd i byens ansikt. Tiltak for å bedreforholdene for laks fungerer.

Hva med de andre vassdragene i Oslo?

«Laksebonanza midt i byen.» «Luksusproblem i Akerselva: Fisken er for stor!» «Må kanskje innføre laksekvoter.»

Superlativene står i kø. Hvem skulle tro det om en elv der et klorutslipp «kverket nesten alt liv på én natt». En gang en fiskerik elv, der laksefiske foregikk til 1860. Med sine mange fosser og stryk ble elven viktig for industrialiseringen av Oslo. På 1800- og 1900-tallet var elven så forurenset at den nærmest ble regnet som en åpen kloakk. Laksen forsvant. I 1917 sa ordføreren i Kristiania, Carl Jeppesen: «Elven er blitt en heslig rynke i byens ansikt, mens den burde være et smilebånd.»

SÅ RENE AT FISK KUNNE LEVE

Elvene i Oslo var frem til 1970-tallet svært forurenset. Ørret og annen fisk var begrenset til de øverste delene der vannet var rent. I 1982 vedtok Oslo kommune å begrense utslippene for blant annet å få elvene så rene at fisk kunne leve og reprodusere. Kommunen tok initiativ til undersøkelser som skulle belyse endringene. Disse ble utført av Universitetet i Oslo. Tiltakene ga en markant bedring i tilstanden fra 1976 til 1996. Faste bestander av ørret og ørekyt finnes i alle elvene, unntatt Alna, med laks i nedre del i flere.

Laks ble igjen fanget i Akerselva på 1980-tallet. Smoltutsetting i 1981 utført av Fiskeforskningen, Direktoratet for naturforvaltning, ga gjenfangst av voksen laks i 1982 og 1983. Laksunger ble påvist i 1983, de første tegn på naturlig reproduksjon.

Fra 1987 er utsetting utført av Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA). Det ble satt ut laks fra Sandvikselva, Lone og Imsa. Fangstene var betydelig høyere på 90-tallet enn under «bonanzaen» i 2017 – i 1995 ble det fanget 477 kilo laks, mens det i år er rapportert 93 kilo. Laksen i Akerselva vokser raskt og vandrer ut i havet etter to år på elv. Her står laksen ett eller to år før den kommer tilbake for å gyte. «I Akerselva har vi en sen stamme – det ligger i genene», sier OFA til Aftenposten. Hvordan er nå det mulig, siden laksen har vært utdødd i 150 år og utsettingene er basert på laks fra andre elver?

Den positive utviklingen i vannkvalitet har stagnert, og tiltakene har ikke gitt vesentlig forbedring de 20-30 siste årene. Bynære elver påvirkes av flere faktorer med konsekvenser for biologisk mangfold: avrenning fra veier og gårdsrom, lekkasje fra fyllinger, forurenset bunn, anleggsvirksomhet og ikke minst utslippsepisoder. Noen av disse kan begrenses ved enkle tiltak, andre krever omfattende og kostbare grep – grep som også bør komme de andre elvene til gode og ikke bare Akerselva.

FISKETRAPP OG UTSETTING AV YNGEL

Etter klorutslippet i Akerselva i 2011 har det ikke manglet tiltak for å bedre forholdene for laks. Oslo kommune bygget fisketrapp ved Nedre Foss, åpnet i 2014. Bakgrunnen var et mangeårig ønske hos OFA om å få etablert en fiskepassasje forbi fossen. Videre setter OFA årlig ut tusenvis yngel av ørret og laks i elvens øverste deler, og kommunen utførte biotopjusteringer for å bedre gyte- og oppvekstforholdene.

Trappen i Akerselva fungerer utmerket. Flere gytegroper ovenfor Nedre Foss allerede høsten 2014 viser at laks og sjøørret benyttet fisketrappen. Høsten 2015 ble det på oppdrag fra Bymiljøetaten beregnet høye tettheter av laksunger ovenfor og nedenfor trappen, et resultat av vellykket klekking våren 2015. En ytterligere økning i tetthet av laksunger i 2016 skyldes den betydelige oppvandringen og gytingen i 2015. Alt tyder nå på at laks og sjøørretbestanden i Akerselva øker, og at den positive utviklingen er basert på naturlig reproduksjon. Fisketrappen har derfor vært et vellykket tiltak, og slik vi ser det, bør utsettinger av laks nå være unødvendig.

Artikkel av Svein Jakob Saltveit og Åge Brabrand, forskere, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, UiO. Publisert i Aftenposten Morgen, 21. november 2017.

Foto: Finn Ståle Felberg.